NAIROBI - Storbritanniens og USA's regeringer er medskyldige i krigsforbrydelser og forbrydelser imod menneskeheden begået i Ogaden-regionen på Afrikas Horn, hævder den respekterede ngo Human Rights Watch.
Beskyldningen står at læse i en ny HRW-rapport, hvori der fremlægges detaljerede skildringer af voldtægt, tortur og offentlige henrettelser, som etiopiske soldater skal have foretaget i den overvejende somalisk befolkede Ogaden-region, hvor Etiopiens hær forsøger at slå et væbnet oprør ned.
Kampene blev optrappet sidste år efter et angreb fra Ogadens Nationale Befrielsesfront (ONLF) på et kinesisk drevet olieanlæg i byen Obole.
ONLF dræbte ved den lejlighed over 70 civile, deriblandt ni kinesere.
Modreaktionen fra Etiopien har været et forstærket militært felttog i den østlige provins, som mange etnisk somaliske muslimer foretrækker at kalde Vestsomalia. Vidner beretter, at de etiopiske styrker har nedbrændt dusinvis af landsbyer til grunden - en påstand, der tilsyneladende bekræftes af satellitfotos stillet til rådighed af American Association for the Advancement of Science.
Støtte
Trods vedholdende anklager mod det etiopiske styre for diktatorisk adfærd og krigsforbrydelser i såvel Ogaden som nabonationen Somalia, er den britiske ulandshjælp blevet mere end fordoblet siden 2005 til et niveau på 130 millioner pund.
Også USA har øget sin støtte til den etiopiske hær, som amerikanerne ser som en stærk regional allieret i 'krigen mod terror'.
Alligevel har ingen af de to lande taget til orde imod de påståede overgreb i Ogaden.
"At tie er at samtykke," siger Gagnon. "Det er at sende det signal til den etiopiske hær, at den kan regne med fortsat støtte, uanset hvor meget den krænker menneskerettighederne."
Grusomme angreb
Ifølge HRW er lokale, som var anklaget for at hjælpe ONLF, blevet dræbt, ofte ved offentlige henrettelser, mens yderligere hundreder af blevet tilbageholdt på militærkaserner og torteret.
"Den etiopiske hærs modoffensiv imod oprørerne har bestået i at gennemføre grusomme angreb på Ogadens civilbefolkning" siger HRW's talskvinde, Georgette Gagnong, og tilføjer: "Der er tale om grusomheder, som må betegnes som krigsforbrydelser og forbrydelser imod menneskeheden."
Etiopiens premierminister, Meles Zenawi, blev ellers engang fremhævet som et mønstereksempel på forstandig afrikansk regeringsledelse, hvilket bl. a. afspejlede sig i, at han fik plads i Tony Blairs Afrika-kommission.
Men siden 2005, da han hævdede at have vundet et valg, som observatører fandt skæmmet af talrige 'uregelmæssigheder', har han slået hårdt ned på al politisk opposition.
Blandt de, som demonstrerede imod det fuskede valgresultat, blev 200 dræbt af sikkerhedsstyrker, og 100 tiltalt for forræderi.
En talsmand for det britiske udenrigsministerium siger, at HRW's rapport giver anledning til bekymring, og at den britiske regering "ved gentagne lejligheder" har taget menneskeretsspørgsmål op over for det etiopiske regime.
Han vil dog ikke oplyse, om overgrebene i Ogaden specifikt har været diskuteret. Bereket Simon, der er Meles Zenawais nærtstående rådgiver, afviser alle beskyldningerne som "opdigtede".
© The Independent og Information
Oversat af Niels Ivar Larsen
Ole Hansen
17. juni, 2008 #
Wilfred Burchett lever i skapet på Indenendent og i Dagbladet Information.
Gamle vaner er vonde å vende , det marxist-lenininistisk-maoistiske regimet i Etiopia har ikke glemt voldsevangeliumet.
Hadde Meles Zenawi mottatt våpenstøtte fra Kina eller Russland så hadde overskriften vært
"USA og Storbritannien er medskyldige i krigsforbrydelser mot Etiopia"
Meles Zenawi joined the Medical Faculty at the Addis Ababa University (formerly known as Haile Selassie University) where he studied for two years before interrupting his studies in 1974 to join the Tigrayan Peoples' Liberation Front (TPLF).
In the early 1970s a grouping of Tigrayan revolutionaries formed the Tigrean National Organization. TNO formed clandestine cells and carried out propaganda work amongst the people.
From 1983, the core cadres of TPLF founded the Marxist-Leninist League of Tigray in the line of Albanian Party of Labour.
Following the success of the TPLF in 1991 in gaining control of Ethiopia, and the collapse of communist regime in Albania, the TPLF dropped all references to Marxism-Leninism. The leadership of the TPLF claims that the MLLT dissolved when the TPLF-backed Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front took power after the collapse of the Derg in 1991.
http://en.wikipedia.org/wiki/Tigrayan_Peoples%27_Liberation_Front
Dagbladet Information fører krig for USAs fiender.
How to describe this disposition of ours? It is realism, of a sort. But it is more than that -- what I have called our uniquely American realism. This makes us an incredibly impatient nation. We live in the future, not the past. We do not linger over our own history. This has led our nation to make mistakes in the past, and we will surely make more in the future. Still, it is our impatience to improve less-than-ideal situations and to accelerate the pace of change that leads to our most enduring achievements, at home and abroad.
It is now possible to speak of emerging democratic allies in Africa as well. Too often, Africa is thought of only as a humanitarian concern or a zone of conflict. But the continent has seen successful transitions to democracy in several states, among them Ghana, Liberia, Mali, and Mozambique. Our administration has worked to help the democratic leaders of these and other states provide for their people -- most of all by attacking the continental scourge of HIV/AIDS in an unprecedented effort of power, imagination, and mercy. We have also been an active partner in resolving conflicts -- from the conclusion of the Comprehensive Peace Agreement, which ended the civil war between the North and the South in Sudan, to active engagement in the Great Lakes region, to the intervention of a small contingent of U.S. military forces in coordination with the African Union to end the conflict in Liberia. Although conflicts in Darfur, Somalia, and other places tragically remain violent and unresolved, it is worth noting the considerable progress that African states are making on many fronts and the role that the United States has played in supporting African efforts to solve the continent's greatest problems.
http://www.foreignaffairs.org/20080701faessay87401/condoleezza-rice/reth...