For første gang nogensinde har Israels konservative premierminister, Benjamin Netanyahu, nu tilsluttet sig ideen om en tostatsløsning. Det skete i går i en længe ventet udenrigspolitisk tale på Israels største læreanstalt, Bar-Ilan Universitetet.
“Vi vil leve sammen med jer i fred som gode naboer,” sagde Netanyahu henvendt til palæstinenserne og tilbød at indlede fredsforhandlinger med det samme. Dog understregede han, at Israels betingelse for at acceptere en palæstinensisk stat er, at en eventuel ny stat er fuldstændig demilitariseret, og at Israel får fuld kontrol med luftrummet.
For uden disse betingelser “vil vi før eller senere få endnu en Hamastan her,” sagde han med reference til den militante Hamas-bevægelse, der kontrollerer Gaza.
Desuden skal accepten være gensidig.
“Når palæstinenserne er klar til at anerkende Israel som en jødisk stat, vil vi være klar til en endelig aftale,” sagde Netanyahu, der i i løbet af weekenden mødtes med forsvarsminister Ehud Barak fra Arbejderpartiet og præsident Shimon Peres fra midterpartiet Kadima - to stærke moderate kræfter, der ifølge flere kilder begge har presset på for at få premierministeren til at tilslutte sig en tostatsløsning.
For meget blod
Tilkendegivelsen kommer efter pres fra præsident Barack Obama.
“Alt for mange tårer er flydt, alt for meget blod er udgydt. USA vil ikke vende ryggen til palæstinensernes lovlige håb om værdighed og en egen stat,” sagde han blandt andet i en tale på Kairos Universitet den 4. juni.
Og talen er da også blevet imødeset med stor spænding fra palæstinensisk hold.
“Det, der er brug for fra Hr. Netanyahu, er et ja eller et nej til to stater,” sagde den palæstinensiske chefforhandler Saeb Erekat op til talen. Han var tilbage i 1993 med til at indgå den historiske Oslo-fredsaftale. Nu blev det så et ja, men med klare begrænsninger. En af fordringerne fra Barack Obama var, at der skulle ske en total fastfrysning af alt byggeri i de palæstinensiske områder. Men Netanyahu lod forstå, at han nok vil afstå fra aktivt at udvide de israelske bosættelser på Vestbreden, men ikke vil begrænse en vis naturlig vækst.
Desuden fastholdt han i sin tale, at Jerusalem er Israels udelte hovedstad, og at palæstinensiske flygtninge ikke vil få lov at komme ind i Israel.
Nabil Abu Rdainah, der er talsmand for palæstinensernes præsident, Mahmoud Abbas, afviste derfor talen:
“Netanyahus udtalelser har saboteret alle initiativer, lammet alle de bestræbelser, der er i gang, og udfordret både palæstinenserne, araberne og USA’s holdninger.”
Kommentarer
I andre ord, en underordnet slavestat, god til at forsyne herrestaten med billig arbejdskraft, men uden mulighed for at forsvare sig selv mod overgreb…
Selv om det umiddelbart kunne se sådan ud, er tostatsløsningen ingen god løsning.
Alene bestræbelserne på at opnå den kan tage evigheder.
Jerusalems deling eller mangel på samme bliver man aldrig enig om.
Jødiske bosættere i Palæstina lader sig ikke sådan lige smide ud, og fordrevne palæstinensere fra de nuværende israelske områder vil muligvis ikke opgive drømmen om at se deres hjemstavn igen.
Den eneste holdbare løsning er en enstatsløsning med to folk (som alligevel i sidste ende er ét folk med to religioner….).
Så kan de jødiske bosættere måske blive boende, fordrevne palæstinensere måske vende tilbage, Jerusalemspørgsmålet overflødiggør sig selv osv. osv.
Problematikken omkring den billige arbejdskraft og andenrangsborgerne er uafhængig af, om det finder sted i en eller to stater.
Løsningen er total sekularisering. I den process er der kun en vej frem, oplysning, oplysning og oplysning.
Jeg har ingen respekt for ledere, der kræver at folk i et andet land, skal leve under deres vrangforstillinger, om hvad der er normalt.
Jeg mener at de krav, som Netanyahu stiller til den paleæstinesiske stat, burde være krav, som Netanyahu, mener at Israel kan leve og eksistere under.
Alt andet vil være urimeligt.
Men rimelighed, er vel ikke noget man bekymrer sig om, når man er leder for en flok religiøse fanatikere
Overskriften burde vært: “Netanyahu tilslutter seg palestinsk bantustan” eller “Netanyahu tilslutter seg
apartheid og etnisk rensing”. Det israelske parlamentet har nettopp vedtatt en lov som, under trussel om et års fengsel, forbyr israelske statsborgere å mene at Israel ikke er eller bør være en “jødisk stat”. Loven er klart totalitær og et fullstendig brudd med tanke- og talefrihet i Israel: enhver som ikke hyller den sionistiske illusjon, kan nå fengsles i et år. Lovens hensikt er etnisk rensing og totalitær meningstvang overfor alle, jøder som arabere, i Israel.
Eller hva ville man mene om en dansk lov som forbød folk å f.eks. gå inn for opphevelse av statskirkeordningen under trussel om fengsel?
http://www.counterpunch.org/avnery06022009.html
“This week, the Knesset voted by a large majority (47 to 34) for a law that threatens imprisonment for anyone who dares to deny that Israel is a Jewish and Democratic State.
The private member’s bill, proposed by MK Zevulun Orlev of the “Jewish Home” party, which sailed through its preliminary hearing, promises one year in prison to anyone who publishes “a call that negates the existence of the State of Israel as a Jewish and Democratic State”, if the contents of the call might cause “actions of hate, contempt or disloyalty against the state or the institutions of government or the courts”.
One can foresee the next steps. A million and a half Arab citizens cannot be expected to recognize Israel as a Jewish and Democratic State. They want it to be “a state of all its citizens” – Jews, Arabs and others. They also claim with reason that Israel discriminates against them, and therefore is not really democratic. And, in addition, there are also Jews who do not want Israel to be defined as a Jewish State in which non-Jews have the status, at best, of tolerated outsiders.
The consequences are inevitable. The prisons will not be able to hold all those convicted of this crime. There will be a need for concentration camps all over the country to house all the deniers of Israeli democracy.”
Jeg spør meg om hvorfor dette ikke omtales verdenspressen? Like lite som at den dominerende fraksjon i Natanyahus parti Likud ledes av Moshe Feiglin, en mann som åpent har uttalt sin beundring for Adolf Hitler?
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/midtosten/…
“Ifølge en meningsmåling som forleden ble offentliggjort av avisen Haaretz, ligger Likud an til å erobre 36 av de 120 plassene i den israelske nasjonalforsamlingen ved valget den 10. februar. Men blant de 36 første navnene på partiets valgliste, er det 19 som tilhører Feiglins fraksjon, eller som han har anbefalt. (…)
Netanyahu mener selv at Feiglin er en «ekstremist», mens andre kaller ham en «høyreekstremist» og en trussel mot demokratiet. I en artikkel i Haaretz mener imidlertid skribenten og den tidligere statsråden Yossi Sarid at den eneste dekkende betegnelsen er «fascist, uansett hvordan man definerer ordet».
Sarid minner om et intervju Feiglin ga avisen i 1995, der han beskrev Hitler som «et militært geni uten sidestykke». Nazismen «ga Tyskland en fantastisk fysisk og ideologisk status», sa den israelske politikeren og tilføyde at det tyske folk derved fikk «et eksemplarisk regime, et skikkelig rettssystem, og offentlig ro og orden».”
Tilføyelse: det som er verst, er kanskje at det ser ut som om Obama (dvs. Clinton, som jo er brennende sionist og den egentlige presidenten bak den retoriske Obama-fasaden) har inngått en stilltiende avtale med Netanyahu om denne bantustan-“løsningen”. Snarere enn en “løsning” er dette oppvarmning til mer krig, slik alle forutgående “løsninger” har vært.
Nå kommer Netanyahus og dermed automatisk USAs ultimative krav om det komisk meningsløse at et folk som ikke er anerkjent av Israel skal anerkjenne at Israel er “en jødisk stat”. Dette er desto mer latterlig fordi for det første hevder Israel selv å være en sekulær stat, for det andre bor det overveldende flertallet av verdens tilhengere av den mosaiske tro utenfor Israel og for det tredje deler opp mot halvdelen av Israels innbyggere ikke denne tro. At tilhengerne av den mosaiske tro skulle utgjøre “et folk” med røtter i oldtidens hebreere er simpelthen en historisk myte, som historisk har blitt støttet av kristne, sionister og nazister. Nåtidens sionister flest deler utrolig nok i tillegg faktisk med nazistene og mange andre antisemitter den antivitenskapelige vrangforestilling at “jødene” skulle utgjøre “en rase”. Det er dette som ligger under Netanyahus ultimative krav om anerkjennelse av Israel som “jødisk stat”, noe jo USAs verste fjollekristendom har som monomant et hovedpunkt. Hvilke andre stater i verden tillates i vår moderne tid å påberope seg retten til etnisk og rasemessig eksklusivitet?
Den israelske historikeren Shlomo Sand har nylig utgitt en bok som argumenterer for at hele fortellingen om den jødiske diasporaen er mytologi.
“According to Sand, the description of the Jews as a wandering and self-isolating nation of exiles, “who wandered across seas and continents, reached the ends of the earth and finally, with the advent of Zionism, made a U-turn and returned en masse to their orphaned homeland,” is nothing but “national mythology.” Like other national movements in Europe, which sought out a splendid Golden Age, through which they invented a heroic past - for example, classical Greece or the Teutonic tribes - to prove they have existed since the beginnings of history, “so, too, the first buds of Jewish nationalism blossomed in the direction of the strong light that has its source in the mythical Kingdom of David.”
So when, in fact, was the Jewish people invented, in Sand’s view? At a certain stage in the 19th century, intellectuals of Jewish origin in Germany, influenced by the folk character of German nationalism, took upon themselves the task of inventing a people “retrospectively,” out of a thirst to create a modern Jewish people. From historian Heinrich Graetz on, Jewish historians began to draw the history of Judaism as the history of a nation that had been a kingdom, became a wandering people and ultimately turned around and went back to its birthplace. ”
http://www.haaretz.com/hasen/spages/966952.html
Sionismen har samme røtter i tysk romantikk som den tvilsomme tyske nasjonalromantikken og dennes antivitenskapelige utnyttelse av Darwins oppdagelser innenfor biologien. Dette gjør i dagens verden staten Israel og dens amerikanske kristensekteriske dommedagsanheng rundt Bush og Co. til en anakronisme og en farlig trussel om fascistoide tilbakefall fra sivilisasjonen. Dette nasjonalreligiøse oppkok lever nemlig i symbiose med de islamske fascismevariantene fra Ahmadinejad til Osama bin Laden.
Jeg er ikke sikker på at Oslo-aftalerne, som omtales i artiklen som historiske, var så positive for palæstinenserne. For det første betød de at palæstinenserne de-facto måtte anerkende, at grænserne fra før 1967 var til forhandling. Det siger lidt om palæstinensernes desperate situation, at man er villig til at sætte sin folkeretlige og FN-sanktionerede ret til forhandling. For det andet har koloniseringen - nogle kalder det bosættelser - af Vestbreden aldrig gået hurtigere end i 1990’erne - altså parallelt med Olso-processen.