Er kvinner og menn likestilte i Danmark?
LIGESTILLING
Danmark er en skandinavisk velferdsstat som har internasjonalt rykte for å være et liberalt demokrati, der kvinner og menn er likestilte og der alle individer har de samme muligheter. Slik kan Danmark også like å fremstille seg selv. Det er derfor meget bemerkelsesverdig å se hvordan reklamer og medier - to særdeles betydningsfulle og innflytelsesrike institusjoner i det moderne samfunn - fremstiller de to kjønn.
Tuborg, en kjent og kjær ølprodusent i Danmark, har kontiunerlig reklamekampanjer gående. Ta for eksempel reklamen de kjører for ølmerket Guld Tuborg, bedre kjent som 'den gyldne dame'. I biografen kan man se en frodig kvinnekropp bruke megen møye på å vrikke og smyge seg sensuelt over lerretet. Denne strabasen etterfølges av h.h.v. "Ta' mig efter filmen' eller "Ta' mig med hjem". Budskapet er enkelt. Valget står bare om hvor man vil ta henne.
Et annet produkt man heller ikke kan unngå å støte inn i, er AcceptCard. Deres reklameposters kan man se på nesten alle bussholdeplasser i København, og slik har det vært det drøye siste halvår. I disse dager reklameres det for kredittkortet ved følgende: En kvinne i underøy ligger vendt mot betrakteren med - i det minste er det et forsøk på - forførende blikk. Under bildet lyder teksten: "AcceptCard - gør noget med dine drømme". Alt kan tydeligvis kjøpes for penger. Hvis man er interessert i damer.
Seksualobjekter
Slike eksempler kan man finne flere steder enn kun i kommersielle sammenhenger. Mediene unndrar seg nemlig heller ikke en eneste mulighet til å kunne fremstille kvinner i lys av seksualitet og dere kroppslige former - både i relevante og ikke minst irrelevante sammenhenger. For som Lone Nørgaard skriver i Information 9. oktober 1997; man "oversvømmes av kvinder som seksualobjekter og nothing but..."
Det er to spørsmål som straks melder seg. For det første; hvilken effekt for det danske samfunn har denne fremstillingen av kvinner, og for det annet; hvem er det så disse bildene henvender seg til?
Det er en kjent sak at jevnlig tilgang på en viss type 'information' påvirker sosiale handlinger som videre bidrar til både å forme og reprodusere vår sosiale virkelighet. Sagt på en annen måte: Det dannes holdninger. Med andre ord skaper denne kjønnsfremstillingen forestillinger som blant annet preger hvordan menn ser på kvinner, men også vel så viktig hvordan kvinner ser på seg selv. Og hva for et bilde ser de? Bildet som avtegner seg fremstiller et samfunn med stereotype og 'nedarvede' kjønnsroller, et samfunn der den tradisjonelle maktbalansen er opprettholdt.
Kjønnshierarkiet
Dette viser seg også gjennom å se på hvem disse fremstillingene henvender seg til. Subjektet betrakter objektet. Subjektet er normen. Det er vel ikke tvil om at den gruppe mennesker det her er snakk om er heteroseksuelle menn. Altså er heteroseksuelle men normen. Kjønnene blir med andre ord plassert hierarkisk, der menn fremdeles plasseres over kvinner og der kvinner gjøres til objekt. Slike forestillinger om kjønnene har blant annet konsekvenser for hvilke muligheter individene gis i samfunnet.
Denne reproduksjonen av kjønnssterotypier står i sterk kontrast til Danmarks 'image', et image der alle individer stiller likt. I stedet for at alle kjønn har like muligheter dyttes de inn i roller som kun er givne på bakgrunn av det kjønn man er født med. Dette er begrensende for ens utvikling og muligheter, sett for eksempel i lys av kjønnshierarkiet.
Det kan altså betviles om kvinner og menn i praksis er likestile i Danmark.
Det man så kan undre seg over er: Hvor finnes samfunnets kritiske stemmer? Dessuten: Tror ikke Tuborg at kvinner drikker øl? Bruker ikke kvinner kredittkort? Hvorfor finner danske kvinner seg i en slik fremstilling av deres kjønn? Og ikke minst: hvorfor er det ingen bred og kontinuerlig debatt rundt dette i det danske samfunn?
