Lykkelig er den, som lever sin tid, som tager den på sig, og som dør i den.
Teologen Ole Jensen er død, 84 år gammel. Han har om nogen taget sin tid på sig. Ikke bare levet i den, men levet den. Med integritet. Med de kampe, det kastede ham ud i.
Han vil først og fremmest blive husket for, at han teologisk set var forud for sin tid. Allerede i 1970’erne gjorde han op med eksistenstænkningen, som borede i det verdensløse subjekt: Var vi nihilister, eller troede vi på en Gud af en anden verden?
Heroverfor betonede Ole Jensen menneskets verdensforbundethed. Den kristne forestilling om, at Gud har skabt verden og installeret mennesket i den særstilling, at det er skabt i hans billede, betød netop ikke, at mennesket skal ’herske over’ naturen, men at det skal ’tage vare på’ den.
I dag er det nærmest blevet den kanoniske fortolkning af den bibelske urhistorie. Men det var det ikke dengang, hvor man ikke kendte ordet klimakrise, og hvor ordet økologi knap nok fandtes.
Tak for en smuk nekrolog.