Martin Burcharths blog

Forbandelsen over amerikansk demokrati

Forleden stødte jeg på vej ind i vores lokale supermarked på en mand, der stod og viftede af folk med et dokument til udfyldelse. Før han sagde noget, vidste jeg allerede, hvad det drejede sig om: Et formular til at blive indskrevet vælger i det kommunale register.

I USA skal vælgerne hvert andet år huske at bekræfte deres registrering hos kommunen. Normalt bliver de mindet om det i et brev i sensommeren. Hvis de glemmer det, bliver de afvist på valgstedet.

Min egen kone - der er naturaliseret statsborger siden 2003 - fik i år ikke noget brev. Det skyldes efter alt at dømme, at vi har været i Europa i et år, skønt vi nu ikke havde frameldt bopæl. Jeg mindede hende om det, og hun nåede lige før tidsfristens udløb at indskrive sig påny i valgregistret.

Det amerikanske valgsystem hviler som en forbandelse over landets demokrati. Hvert andet år bliver det af ngo-grupper påvist, at millioner af mennesker ikke stemmer, fordi de af en eller anden grund ikke er blevet indskrevet i registrene. Det gælder naturligvis primært de fattige og mindretallene - dem, der har for travlt med at overleve eller som ikke følger med i andet end deres familie og arbejde.

Hvert andet år bestræber forskellige Republikanske og konservative pressionsgrupper sig på at intimidere almindelige vælgere på valgstederne med insinuationer om, at de ikke har ret til at stemme eller at de i hvert fald skal bevise denne ret. Den angivelige begrundelse kan være manglende foto ID-kort. Det kan være, at man lige nu ikke har en fast bopæl, fordi man er blevet tvunget fra ens hus. Det kan være, at man er endt op ved det gale stemmested - hver kommune er delt op i distrikter; som ny beboer er det ikke altid lige let at finde det rigtige sted - og hvem har tid?

Trods det har Justitsministeriet i Washington ifølge en artikel i dagens New York Times kun fundet 95 eksempler på dokumenteret valgsnyd siden 2002. Uregelmæssigheder i forbindelse med registrering er naturligvis mere almindeligt - hver af de 50 delstater har deres eget specifikke valgsystem med egne regler. Så det undrer ingen.

Ikke desto mindre er en af de mest irriterende og deprimerende ting ved amerikanske valg at iagttage eller høre om de såkaldte "poll watchers", ofte republikanske voluntører, der enten står udenfor eller får lov at komme indenfor på valgstederne for at være med til at tjekke om vælgerne følger de komplekse regler. Der findes også Demokratiske poll watchers, men de skal nærmest ses som et tjek på de Republikanske.

Konservative Republikanere - og især Tea Partiers - er overbevist om, at Demokratisk-sindede ngo'er vil hjælpe illegitime vælgere til urnerne en masse. Men hvad er egentlig en illegitim vælger.

Hvis jeg indskrev mig i det lokale register og forsøgte at stemme, ville jeg sikkert høre til den kategori. Ifølge amerikansk straffelov kan jeg blive sigtet og dømt for en ulovlig handling. Men er statsborgere, der blot søger at udøve deres forfatningsmæssige ret, også illegitime vælgere? Fortjener de at blive intimideret?

Jeg spørger bare.

En ting må jeg tilføje. Jeg svarede straks manden ved supermarkedet, at jeg ikke er statsborger og derfor ikke kan stemme.

Til min overraskelse foreslog han: "Du kan bare indskrive dig. Ingen i kommunen tjekker, om du er amerikaner eller ej. Bare du har anmeldt bopæl. Så kan du gå ud og stemme på en Demokrat."

Jeg må indrømme, jeg ikke var glad for at høre den opfordring. Man kan kun håbe på, at det er en undtagelse. 

Selv om jeg nu hellere en gerne vil stemme.

Udlandsdanskere har som bekendt ikke i lang tid haft ret og mulighed for at stemme på ambassader og konsulater. I årtier har jeg ikke kunnet få lov at stemme i Danmark eller nogen andre steder.

Foto: Scanpix

Kommentarer

Ethvert demokratis legitimitet består naturligvis først og fremmest i, at alle landets borgere har en fri og fair adgang til at stemme. Og når der, som Burcharth her viser, lægges både formelle og informelle hindringer i vejen, er det også rimeligt at tale om en 'forbandelse'.

Nu er det republikanerne, der fører i intimideringen af fattige og etnisk ikke-hvide borgere, men historisk har demokraterne været mindst lige så slemme. Det er selve systemet, der giver mulighed for denne uanstændige behandling.

Jeg synes, analysen bør udvides til afstemningssystemet i de amerikanske kongresser. Som Barack Obama så klart sagde under sin nylige fremtræden på Daily Show, så kan den i sig selv ikke-konstitutionelle regel om, at et mindretal på 41% kan forhindre enhver lovgivning (gennem en filibuster), kortslutte demokratiet. På dette felt fører republikanerne også - markant endda.

Begge dele viser hulheden i "We-the-People" og gør det temmelig problematisk, at resten af verden er så afhængig af USA.

Karsten Johansen

Det USAnske demokrati har lenge vært en drøy vits som nå blir en mer og mer frekk løgn. "Ytringsfrihet er den indre tilstanden i et folk der makthaverne vet at de ikke har noe å frykte" (den bergenske forfatteren Georg Johannesen, 1931-2005). Den siste valgte politiker som i vår tid offentlig gjorde tydelig oppmerksom på det, var såmenn Eisenhower i sin berømte fratredelsestale, der han minner om det militærindustrielle kompleks' faretruende betydning.

"But here's the question Woodward doesn't answer: Why, exactly, can't a president weather ending a war, even if he has to fire all his generals to do it? It's right there in Article II, Section 2 of the Constitution: The President's in charge of the military. And so is Congress: the army can't just march over to the Treasury Department and steal the money for wars. Article I, Section 9 says Congress has to appropriate it.

In the real world, though, the Constitution's just a piece of paper. In the real world, a President who fired his top military in order to stop a war would be ruined before you could say "bloodless coup." The Washington Post (filled with ads from Boeing and Northrop Grumman) would scream about how he was the reincarnation of Neville Chamberlain. Fox and CNN (filled with "experts" who work for think tanks funded by Raytheon and General Dynamics) would say he was a girly-man who had to be impeached."

Michael Moore under overskriften "Dwight was right", f.eks. her: http://www.commondreams.org/view/2010/09/30-10

Også derfor er den største "demokratiske" kraft i det pågående "valg" - der "velgerne" nok har stemmerett, men intet valg - presis den største finansielle bidragsyteren til “Teaparty”-“bevegelsen”
den gammelkjente tyske krigs- og konsentrasjonsleirprofittøren Bayer AG. De virker "demokratisk" gjennem denne elektriske-kanin-"bevegelsen" av yuppier som endelig nærmer seg sitt sanne jeg i klimakrisefornektelse, krigshissing og lettfascisme - og deres aldrende høyreekstreme senatorførere ikke minst.

“The Cane report said the companies, including BP, BASF, Bayer and Solvay, which are some of Europe’s biggest emitters, had collectively donated $240,200 to senators who blocked action on global warming – more even than the $217,000 the oil billionaires and Tea Party bankrollers, David and Charles Koch, have donated to Senate campaigns.

The biggest single donor was the German pharmaceutical company Bayer, which gave $108,100 to senators. BP made $25,000 in campaign donations, of which $18,000 went to senators who opposed action on climate change. Recipients of the European campaign donations included some of the biggest climate deniers in the Senate, such as Inhofe of Oklahoma, who has called global warming a hoax.”

http://www.guardian.co.uk/world/2010/oct/24/tea-pa

Hva/hvem er Bayer AG?

“Som eksempel på Bayers menneskeforsøk forklarte det franske vitnet Gregoire M.Afrine 14.november 1947 for den amerikanske militærdomstolen i Nürnberg at russerne hadde ansatt ham som tolk etter befrielsen av Auschwitz, der de hadde funnet noen brev. Brevene, fra Bayer og rettet til leirkommandanten, ble presentert i følgende utdrag:

«1. Med tanke på eksperimenter med et nytt sovemiddel, ville vi sette pris på at De kunne fremskaffe et antall kvinner til oss. 2. Vi har mottatt Deres svar, men anser prisen på 200 Reichsmark pr kvinne [dengang 80 dollar] som altfor høy. Vi foreslår en pris på ikke over 170 Mark pr hode. Hvis dette er akseptabelt, vil vi overta kvinnene. Vi trenger omtrent 150. 3. Vi bekrefter herved avtalen. Vennligst gjør klar 150 kvinner i best mulig tilstand. Så fort De gir oss beskjed…vil vi overta ansvaret for dem. 4. Mottatt ordre på 150 kvinner. Til tross for sin utsultede tilstand ble de funnet å være i tilfredsstillende form. Vi vil holde Dem underrettet. 5. Forsøkene ble utført. Alle forsøkspersonene døde. Vi vil om kort tid kontakte Dem igjen angående en ny forsendelse.»”

http://no.wikipedia.org/wiki/Bayer_AG

I nåtid: produsenter av f.eks. nervegassen tabun

“Tabun ble oppfunnet av Gerhard Schrader i Tyskland i 1936. Tabun ble brukt i Iran–Irak-krigen 1983-1988”

http://no.wikipedia.org/wiki/Tabun

“Teaparty”s tyske hovedsponsor produserte allerede krigsgass i første verdenskrig, og siden var det blant storprofittørene på Hitlers konsentrasjonsleirer. En historisk-politisk sammenheng altså, som absolutt fortjener en nærmere undersøkelse. Men slikt skal vi ikke vente oss fra nåtidens journalistikk, tvertimot. Vent kun bagatelliseringer og tåkeslør, defaitisme og unnfallenhet.

Hos Burcharth og hans mange likesinnede kan man ikke se virkeligheten for bare ord og sakprosaisk, dvs. underbevisst og fortrengt, sentrallyrikk som liksom skal illudere “analyse”. Dette er typisk for det meste av Informations lirumlarum og hele den mondene “venstreliberale” utgaven av mellemkrigstidens hjelpesløse antifascister og antistalinister, f.eks. blant stalinister, sosialdemokrater og liberale i Tyskland og blant vaklende Stalinmedløpere, trotskister osv. i Sovjetunionen. Men de hadde det vanskeligere enn oss. Derfor desto mer deprimerende å se hva som utfolder seg av pinlige historiske repriser nå, på det som den kritiske bayerske sosialdemokraten Wilhelm Hoegner i en bok fra det tyske sammenbruddet etter 1933 som hans parti stoppet utgivelsen av fra 1937 til -77 kalte "Flukten fra Hitler":

“The Democrats fold to appease their unappeasable Republican enemies. Across the country, in tight races in Florida, Oregon, Ohio and Colorado, they’re even running away from their own at-risk Democratic candidates who loyally voted for ObamaCare health insurance. Moral: You turn tail from bullies and they chase you into a dark alley and kick you to death.”

http://www.counterpunch.org/sigal10272010.html

Mer presist kan det ikke sies.

Karsten Johansen

Guardian-linken ble ikke fullstendig, den kommer her:

http://www.guardian.co.uk/world/2010/oct/24/tea-party-climate-change-den...